søndag 27. november 2011

Tjomzzz må sy / Tjomzzz must stitch

Jeg har fått mail av mammaen til Tjomzzz! Hun fortalte om noe som nettopp har skjedd med Tjomzzz, og hun hadde puttet inn mange bilder av det som skjedde. Jeg spurte om jeg fikk lov til å oversette til engelsk og putte historien på hjemmesidebloggen min, og det fikk jeg! Hurra!
Til de voksne: Det kan hende at små barn kan synes det som skjedde med Tjomzzz er litt trist, så kanskje dere må se på den før dere velger om barnene skal få se historien eller ikke.
I have got mail from Tjomzzz' mummy! She told me about something that has happened to Tjomzzz, and she had putted in many pictures of what happened. I asked if I was allowed to translate to English and put the story on my homepageblog, and I was! Hoorah!
To the grownups: Little children can maybe think the things that happened to Tjomzzz is a bit sad, so maybe you should look at the story before you choose if the children can see the story or not.

Tjomzzz er som kjent litt av en klondrian og her er en ganske typisk historie om han.
Tjomzzz is as we know a big klutzzz and here is a pretty typical story about him.
 
  Ferdig med å pynte til advent er Tjomzzz både fornøyd og sliten. Han bestemmer seg for å ta seg en
liten pause med litt favorittdrikke. 
After finishing making it pretty for advent, Tjomzzz is both happy and tired. He decides to take a break with a little favourite drink.

Først finner han tak i koppen sin.
First he finds his cup.

Så favoritt-teen, nypete. Mmmmm, dette skal bli godt! Men, ingen te uten sukker!
Then his favourite tea, rose hip. Mmmmm, this is going to be good! But, no tea without sugar!

For å få tak i sukkerskåla må Tjomzzz klatre i langskapet - puh! det er høyt!
To get the sugar bowl Tjomzzz must climb up in the long closet - pooh! It's tall!
Det tar lang tid, men endelig kommer Tjomzz seg opp slik at han kan nå sukkerskåla.
Klomsete som Tjomzzz er så klarer han desverre å miste sukkerskåla, høyt der oppefra i langskapet. 
It takes long time, but finally Tjomzz gets himself up so he can reach the sugar bowl.
As clumsy as Tjomzzz is, he unfortunately manages to drop the sugar bowl, from high up there in the long closet.

Og som med andre klomser så ender det ikke godt denne gangen heller.
Skåla knuses!!! Tjomzzz blir forferdelig forskrekket over resultatet.
And like with other bumpkins it doesn't end well this time either.
The bowl breaks!!! Tjomzzz becomes terribly terrified over the result. 

Både forskrekkelsen og redselen for å få kjeft får Tjomzzz til å besvime en liten stund.
Both the terrifiedness and the fear of being yelled at makes Tjomzzz faint a little while.

Ånei, ånei!! Hva har skjedd her??
Oh no, oh no!! What has happened here??

Kjære Tjomzzz, går det bra med deg??
Hva er det du har i foten??
Dear Tjomzzz, are you allright??
What is that in your foot?? 

Det står jo en stor glassbit i foten din!!
There's a big glass piece in your foot!

Den må ut!!
It must come out!!

Huff, for et stort sår det ble! Vi får prøve med plaster.
Oh no, what a big sore it made! We must try with band aid.
Se der, nå går det kanskje bedre?
Tjomzzz legger seg ned litt og prøver å slappe av.
Lookie here, now it's maybe better?
Tjomzzz lays down a little and tries to relax.

Men selv med plaster og pute har Tjomzzz veldig vondt. Plaster er ikke nok for denne skaden.
But even with band aid and pillow Tjomzzz have very much pain. Band aid is not enough for this injury.

Her må det sys! Tjomzzz har ikke lyst og protesterer, men må man så må man.
This needs stitching! Tjomzzz doesn't want to and he protests, but if you have to you have to.

Syingen er i gang! Med flinke syersker går jobben raskt.
The stitching has started! With clever seamstresses the job is done fast.

Og vips, er stingene ferdige.
And boom, the stitches are done.

Så gjenstår det bare litt klipp og litt skryt av pasienten.
Then it remains only a little cut and a bit praise for the patient.

Flinke freaker får premie, også klumsete freaker, som Tjomzzz.
Clever freaks get prizes, also clumsy freaks, like Tjomzzz.

Tjomzzz bestemmer seg for å nyte premien i soffan, med ei god pute og snille og omtenksomme
pleiere irundt han. Det var godt det gikk så bra som det tross alt gjorde!
Tjomzzz decides to enjoy his prize in the sofa, with a pillow and kind and caring nurses around him. It's nice that it went as fine as it after all did!

Hurra! Nå er det jeg Rødingen som snakker igjen! Jeg er griseglad for at søstrene til Tjomzzz var så snille og hjalp han! De heter Tinygirl og Tewiegirl og de er kule! Var det ikke det jeg sa at jeg skulle få flere bilder av Tjomzzz? Han har fått en til Z i navnet sitt siden sist, men det er den samme Tjomzzzen som før, for det ser vi! Jeg tror jeg kommer til å få enda flere bilder senere også, hurra hurra hurra!
Hoorah! Now it's me Rødingen speaking again! I am superhappy that Tjomzzz' sisters were so kind and helped him! Their names are Tinygirl and Tewiegirl and they are cool! Didn't I tell you I was going to get more pictures of Tjomzzz? He has got one more Z in his name after last time, but it is the same Tjomzzz as before, cause we can see that! I think I will get even more pictures later too, hoorah hoorah hoorah!

fredag 25. november 2011

Lillestripingen på tur / Lillestripingen on a trip

Jeg synes ikke folk skal fange dyr, fugler og fisker og være slemme mot dem, men jeg tror at hvis jeg viser bilder av oss sammen med dyr, fugler og fisker, blir folk glade i dem og da blir de snillere mot dem. Noen sier "De man elsker er man slemme mot", men jeg tror det handler bare om folk, for alle vi her hjemme elsker pusekattene Wes og Stjernis, men vi er aldri slemme mot dem.
I don't think people should catch animals, birds and fishes and be mean to them, but I think that if I show pictures of us together with animals, birds and fishes, people start to love them, and then they become kinder to them. Some say "You are mean to the ones you love", but I think that's only about people, because all of us at home love the pussycats Wes and Stjernis, but we are never mean to them.

Før, når vi bodde i byen (Trondheim), ville vi alltid være med mamma og pappa på tur fordi vi ville se natur og møte dyr, men nå når vi bor på landet vil vi bare være med på tur til steder vi får se andre naturer og møte andre dyr enn hjemme, og møte familie og venner. En gang ble Lillestripingen med mamma og pappa på tur til byen likevel, og da fikk hun møte dyr og venner også!
Before, when we lived in the town (Trondheim), we always wanted to come with mummy and daddy on trips because we wanted to see nature and meet animals, but now that we live in the country we only want to go to places where we get to see other natures and meet other animals than at home, and meet family and friends. Once Lillestripingen went with mummy and daddy to the town anyway, and then she got to meet animals too!

Hun møtte ei snill, svart snegle som ville komme til henne! Snegla var heldigvis ikke fanget av folk, så hun kunne gå akkurat hvor hun ville, hurra!
She met a kind, black slug who wanted to come to her! The Slug was luckily not caught by people, so she could go exactly where she wanted, hoorah!

Men hun gikk grisesakte og var litt sjenert og redd selv om Lillestripingen lå helt stille og ikke skremte henne. Dette bildet er tatt en time senere enn det første!
But she walked super slow and she was a little shy and scared even if Lillestripingen lied all still and didn't scare her. This picture was taken one hour after the first one!

Lillestripingen hadde ikke lært på den tiden at hvis fjell ikke vil komme til muhammeder, må muhammedene komme til fjellene, men nå vet hun det!
Til barn: Det betyr at hvis du vil at noe skal skje (for eksempel at det skal snø) og det ikke skjer, så må du selv gjøre sånn at det skjer (for eksempel strø mel eller noe annet hvitt på bakken sånn at det blir som snø).
Lillestripingen had not learned at this time that if mountains don't want to come to muhammeds, the muhammeds must come to the mountains, but now she knows!
To children: It means that if you want something to happen (for instance that it should snow) and it doesn't happen, you must do something yourself to make it happen (for instance spread flour or something else white on the ground so that it becomes like snow).

 Lillestripingen dro videre for å se på bynaturen og være fin på bilder for mamma...
Lillestripingen went on to look at the town nature and be pretty in pictures for mummy...

...og da så mamma plutselig et dyr i bakgrunnen!
 ...and then mummy suddenly saw an animal in the background!

"Se, Lillestripingen!"
"Oi, så fin! Hva slags dyr er det?"
"Look, Lillestripingen!"
"Wow, how pretty! What kind of animal is it?"

 "Det er jo en superfin eselkis! Hurra!"
"It's a supernice donkeyguy! Hoorah!"

 "Hei, Esel! Jeg heter Lillestripingen. Har du lyst på ei pære?" – "Hei! Pære? Ja, jeg tror det..."
"Hi, Donkey! My name is Lillestripingen. Do you want a pear?" – "Hi! Pear? Yes, I think so..."

 Så spiste han ei pære...
Then he eated a pear...

...og fikk ei til som han begynte på...
...and got one more that he started to eat of...

 ...men så ville han ikke ha mer, for han var ikke vant til å spise pærer og det klødde i overleppa hans av pæresaften, sånn at han måtte gni den litt mot bakken.
...but then he didn't want more, cause he wasn't used to eat pears and his upper lip itched from the pear juise, so he had to rub it a bit on the ground.

Lillestripingen flydde til bilen for å hente brød til Eselet i stedet, men da var det noen som ropte på han så han måtte skynde seg og gå, så han rakk ikke å si hadet til Lillestripingen og måtte få mamma til å hilse henne og si hadet.
Lillestripingen flied to the car to get bread for The Donkey instead, but then it was someone who called for him, so he had to hurry and go, so he didn't get the time to say goodbye to Lillestripingen, and had to make mummy say hi and say goodbye to her.

Vi har lært til neste gang å ikke gi Eselet så mye pære, og kanskje gi han en annen type pære, eller kanskje gulrot og kanskje litt brød. Vi kan ta med mye forskjellig så han får velge selv!
We have learned to the next time not to give The Donkey so much pears, and maybe give him another type of pear, or maybe carrot, and maybe a bit bread. We can bring many different things so he can choose himself!

 Lillestripingen og mamma dro videre og tok bilder ved et fint hus som er en kafé.
Lillestripingen and mummy went on and took pictures with a nice house that is a café.

Rundt huset er det en hekk med fine hvite kuler på.
Around the house is a hedge with pretty white balls on it.

 Og veggene til huset har masse masse brune trebiter på seg. Det er ganske spesielt. En gang skal jeg overraske mamma. Da skal jeg få henne til å kjøre dit med bind for øynene, og så får hun ikke se før hun har satt seg ned og jeg har kjøpt kaffe til henne. Hurra! Pappa skal også få kaffe, men han får ikke kjøre med bind for øynene for han er ikke så flink til å kjøre, så han får bare sitte på.
And the walls on the house have lots and lots of brown pieces of wood on them. It's pretty special. Some time I'm going to surprise mummy. Then I'm going to make her drive blindfolded to the café, and she don't get to look before she has sitted down and I have bought coffee for her. Hoorah! Daddy shall also get coffee, but he can't drive blindfolded cause he isn't so good at driving, so he just gets to sit in the car.

 Kaféen er rett ved siden av fjorden og det er ganske fint der med steiner og tang og sjø. Man kan bli litt trøtt av å være ved sjøen, så Lillestripingen måtte...
The café is right next to the fjord and it's pretty pretty there with stones and seaweed and sea. You can become a bit tired of being by the sea, so Lillestripingen had to...

 ...legge seg ned litt, og da kom det ei fin brun snegle med mønster på ryggen og ville være hos henne!
...lay down a little, and then there came a pretty brown slug with patterns on his back and wanted to be with her!

Han hadde også striper på seg sånn at de passet grisefint sammen.
He also had stripes on him so they fitted super well together.

Snegla kysset Lillestripingen på kinnet sånn at hun ble nesten littegrann flau. Se hvordan hun rødmer! Hihihi! Hun ble nesten seg selv igjen nesten med en gang og så avtalte Snegla og hun å møtes igjen senere, for nå hadde hun litt dårlig tid.
The Slug kissed Lillestripingen on her cheek so she almost became a little bit embarassed. Look how she's blushing! Hihihi! She became almost herself again almost at once, and then The Slug and she agreed to meet again later, cause now she didn't have much time.

Hun måtte skynde seg fordi hun hadde lovet å spille kontrabasskonsert!
  She had to hurry because she had promised to play a doublebass gig!
Hun fortet seg sånn at hun glemte å vaske fingrene før hun begynte å spille! Vi tror at han som eier bassen ikke merket noe, for Lillestripingen hadde ikke strykt Snegla på halen der han var slimete. Han som eier bassen er en venn av meg, så han ble ikke sint. Han er pappaen og bestefaren til de som var på konserten...
She hurried so much that she forgot to wash her hands before she started to play! We think the guy who owns the bass didn't notice anything, cause Lillestripingen had not stroked The Slug on his tail where he was slimy. The guy who owns the bass didn't become angry, because he is a friend of me. He is the daddy and the grandaddy of those who were at the gig...

 ...og det var Isyboy og Rødingen (ikke jeg eller søskenbarnet mitt Rødingen, altså, men det ser du vel, hihihi)...
...and those were Isyboy and Rødingen (not me or my cousin Rødingen, but of course you could see that, hihihi)...

 ...og Zlemma og Mørkerødingen (ikke søsteren min Mørkerødingen eller broren min Mørkerødingen, men det så du sikkert også!)
...and Zlemma and Mørkerødingen (not my sister Mørkerødingen or my brother Mørkerødingen, but you of course saw that too!)

 Lillestripingen spilte og spilte som en helt, helt til hun spilte litt feil og satte fast hånda under en streng, men det passet bra for hun hadde spilt så lenge at hun hadde blitt helt svett! Oi, håper ikke bassen ble grisete likevel!
Lillestripingen played and played like a hero until she played a bit wrong and got her hand stuck under a string, but it fitted nice because she had played for so long that she had become all sweaty! Oops, I hope the bass didn't become messy after all!

Zlemma er så snill at Lillestripingen fikk komme til henne selv om hun var svett! Jeg forstår ikke hvorfor mammaen og pappaen hennes har kalt henne Zlemma når hun er så snill!
Zlemma is so kind that she let Lillestripingen come to her even if she was sweaty! I don't understand why her mummy and daddy calls her Zlemma (slem = mean, so Zlemma = "the mean girl") when she is so kind!

Kanskje alle mammaer og pappaer er litt rare! Se bare hvordan mamma har fotografert Isyboy og ikke tatt med hele det fine maleriet hans bak! Hun sier at det er en klovn på bildet og at det er grisebra, men han har jo ikke hode! Jeg tror jeg skal dra på besøk selv og ta bilder, for jeg er en ganske flink fotograf! Det er mammaen til Isyboy og Zlemma også, så kanskje hun også kan ta bilder og sende til meg?
Maybe all mummys and daddys are a bit strange! Just look how mummy has photographed Isyboy without getting the whole of his pretty painting behind! She says it's a clown in the picture and that it's super good, but he doesn't have a head! I think I will go on a visit myself and take pictures, because I'm a pretty good photographer! And so is Isyboy and Zlemma's mummy, so maybe she can take pictures and send to me?

På vei hjem fra byen møtte Lillestripingen, mamma og pappa en emu som også fikk pære! Det var egentlig tre emuer der, men det var så mørkt at det var vanskelig å se dem og få bra foto, så jeg dro dit en annen dag og tok bilder. Dem skal jeg også putte på hjemmesidebloggen snart, hurra!
On their way home from town Lillestripingen, mummy and daddy met an emu who also got a pear! There were really three emus there, but it was so dark that it was difficult to see them and get good photos, so I went there another day and took pictures. I'm going to put them on the homepageblog soon too, hoorah!


tirsdag 22. november 2011

Jeg tror ikke på / I don't believe in Robert Plant




Dette er en fortsettelse på en artikkel jeg har skrivd før, men jeg har flyttet den til mamma sin blog, her: Robert Plant, fordi jeg vil at min blog skal passe til barn. 
Til de voksne: Det er fordi det er med et sigarettpapir i den første artikkelen, så nå kan du bestemme selv om barnene dine får se den.
This is continued from a post I have writed before, but I have moved it to mummy's blog, here: Robert Plant, because I want my blog to be nice for children. 
To the adults: It's because it's a cigarette paper in the first post, so now you can decide yourself if your children gets to see it.

Det begynte en dag jeg ville overraske mamma med å rydde på vørkerommet hennes.
It started one day I wanted to surprise mummy with cleaning up her work room.

Mamma hadde rotet så mye at jeg ble sittende og kikke og lure på hvor jeg skulle begynne, og da la jeg merke til noe rart i skapet.
Mummy had messed so much that I just sitted and looked and wondered where to begin, and then I noticed something strange in the closet.

 Jeg flydde bort dit for å kikke...
I flied over there to look...

 ...og når jeg dro i den rare tingen ble den storere...
...and when I pulled at the strange thing it became bigger...

...og jeg begynte å føle grisemye deeyah vooh!
...and I began to feel supermuch deeyah vooh!

Jeg flydde bort til symaskinen og satte meg for å pønske hardt og finne ut hva tingen var.
I flied over to the sewing machine and sat down to ponder hard and find out what the thing was.

 Og det var en parykk! Jeg bestemte meg for å prøve den...
And it was a wig! I decided to try it on...

 ...og kikke litt i speilet, og da så jeg plutselig at jeg så nesten akkurat ut som Robert Plant!
...and look a little in the mirror, and then I saw that I looked almost completely like Robert Plant!

 Jeg ble litt sjokkert og forstod fort at noe var galt!
I was a bit shocked and understanded quickly that something was wrong!

 Jeg ristet på hodet to ganger den ene veien...
I shaked my head two times the one way...

...og tre ganger den andre veien sånn at jeg fikk øye på noe mer rart!
...and three times the other way so that I got my eye on something else strange!

Det stakk ut tøy fra øynene til den stygge maska, og jeg var sikker på at det var noe jeg hadde sett før!
Fabric came out of the eyes of the ugly mask, and I was sure it was something I had seen before!

Jeg trakk i den...
I pulled at it...

...og så at tøyet hadde blonder...
...and saw that the fabric had laces...

...og puffarmer! Det måtte være en bluse!
...and puffy arms! It had to be a blouse!

Jeg tok den på meg og så i speilet igjen. Jeg så ENDA mer ut som Robert Plant!
I putted it on and looked in the mirror again. I looked even MORE like Robert Plant!

 Nå skjønte jeg at jeg hadde grunn til å være bekymret!
Now I understood that I had reason to be worried!

 Og det skjønte jeg i hvert fall når jeg fikk øye på ei bukse...
And I really understood it when I got my eye on a trousers...

 ...med hull på akkurat samme plass som Robert Plant!
...with a hole on the exact same place as Robert Plant!

 Jeg måtte ta den på selv om den var litt for stor til meg. Jeg trengte nesten ikke å se i speilet denne gangen, for nå VISSTE jeg at jeg hadde blitt lurt!
I had to put it on even if it was a bit too big for me. I almost didn't have to look in the mirror this time cause now I KNEW I had been tricked!

 Jeg fortet meg så fort jeg kunne å ta av parykken...
 I hurried as hurried I could to take of the wig...

 ...og enda fortere å ta av meg blusen og buksa.
...and even hurrieder to take off the blouse and the trouser.

Så flydde jeg bort derfra og til orkidéen fordi det er så fint å sitte der når en skal tenke hardt. Jeg tenkte på da Robert Plant var på besøk og sang for oss, og så kikket jeg på fotoene av han...
Then I flied away from there and to the orchid cause it's so nice to sit there when I shall think hard. I thought about when Robert Plant was on visit and sang to us, and then I looked at the photos of him...

 Jeg la merke til at han hadde svarte sokker og at han hadde tatovering på armen...
I noticed that he had black socks and that he had a tattoo on his arm...

 
 ...og så fant jeg dette bildet av onkel Öyis! Han har svarte sokker! Nå skjønte jeg ALT!
...and then I found this picture of uncle Öyis! He has black socks! Now I understood EVERYTHING!

 Jeg var så sikker at jeg trengte nesten ikke å se på dette bildet etterpå.
I was so sure that I almost didn't need to look at this picture afterwards.

 Jeg så på flere bilder av Robert Plant der han var sammen med verdens beste manager, Peter Grant.
I looked at more pictures of Robert Plant where he was with the world's best manager, Peter Grant.

 Peter Grant viste hvordan gode managere skal være hvis folkene Robert Plant har syngt for er slemme og ikke vil betale.
 Peter Grant showed us how good managers should be if the people Robert Plant has singed for are mean and don't want to pay.

 Da må managerne rope høyt "HVOR ER PENGENE?"
Then the managers must yell loud "WHERE'S THE MONEY?"

 Og så må de peke...
 And then they must point...

 ...og se tøffe ut.
Men så er de egentlig bare snille. De må bare lure slemmingene til å tro at de er farlige. Sånn hjelper managerne de som er snille og flinke, hurra!
 ...and look tough.
But in reality they are only kind. They just have to trick the mean ones to think that they are dangerous. That's how the managers help those who are kind and clever, hoorah!

Jeg la plutselig merke til at onkel Öyis ikke var med på noen av bildene med Robert Plant! Det var bare Peter Grant og onkel Ole som var der. Nå skjønner du sikkert hva jeg tror!
I noticed suddenly that uncle Öyis were not in any of the pictures with Robert Plant! It was only Peter Grant and uncle Ole who was there. Now you probably understand what I think!

Jeg har tenkt å intervjue onkel Öyis og spørre han noen lurespørsmål og så får vi snart se om jeg har rett!
I'm going to interview uncle Öyis and ask him some trick questions and then we will soon se if I'm right!